Liv-Randi Lind og Oddmund Lunde

– veteraner i BioFoto Hordaland

Av Anders Lundberg

Jeg hadde avtalt intervju med Liv-Randi og Oddmund en fredag ettermiddag. Oddmund tok i mot utenfor, og viste vei til leiligheten på Lepsøy i Os. Jeg var ikke kommet inn døra før jeg skjønte at her bor det fotografer. Det visste jeg jo fra før, men det første jeg så i gangen, var et Sachtler-stativ. Det er slikt som folk som tar foto på alvor bruker. Oddmund er en ivrig filmer i tillegg til å ta stills-bilder, og Sachtler er mye brukt i filmbransjen. Liv-Randi kom snart smilende til syne, og viste vei videre inn til stua. Dette var helt tydelig en bruksstue, tilpasset to fotografer. PCer og Mac-er hadde en sentral plass, og fra vinduene var det fin utsikt til sjø og skog.

Liv-Randi og Oddmund traff hverandre i BioFoto, den gangen for lenge siden da møtene ble holdt på Naturhistorisk Museum. «Oddmund pleier å si at jeg fant ham på museum», sier Liv-Randi med et smil. Liv-Randi hadde vært medlem en stund da Oddmund tilfeldigvis stakk innom. De fant fort tonen, og resten er historie. De har en stor og lidenskapelig interesse for natur og naturfoto, og sammen har de hatt mange felles prosjekter. Det er blitt flere bøker, noen TV-programmer, utstillinger, foredrag, konkurranser og salg av bilder.

Da BioFoto Hordaland startet opp på ny i 2012, ble de begge med i styret som ble etablert. Der satt de i flere år til de overlot stafettpinnen til nye koster. Bosted på Lepsøy gir nærhet til sjøen og naturen. De er ofte på sjøen i egen båt. «Vi fisker», sier Oddmund, «men mer til havørna enn til oss selv». Et steinkast fra leiligheten har de en foringsplass for havørn. Denne har de hatt som nabo i 6-7 år. I starten satte de opp kamuflasjetelt, 7-8 m fra foringsplassen. «Nå er ørna blitt så vant med oss, at vi ikke trenger kamuflasje», forteller de. «Vi kan stå helt åpent, og når vi viser fisken, letter den fra tretoppen. Vi rekker knapt å sette oss for å gjøre klar kameraet før den kommer og snapper fisken». Det har blitt mange flotte bilder etter hvert. Vi kan vel trygt si at det ikke er vanlig å kunne fotografere havørn fra egen hage.

Liv-Randi og Oddmund bruker mye nærmiljøet når de skal fotografere. På sjøen treffer de siland, hegre og storskarv, i tillegg til havørna, og en gang traff de på en hjort som kom svømmende over Bjørnafjorden. Av og til kommer grindhval og spekkhoggere forbi. «I dag da vi satte teiner, kom en lomvi svømmende forbi på kloss hold», forteller Oddmund.

I skogen like ved er det motiver i fleng. Her er det flott furuskog, fine planter, ekorn, rødrev og hjort. «Akkurat nå holder vi på å kartlegge hvor hjorten brøler», sier Liv-Randi. «Vi har funnet et område der det ikke blir jaktet, og vi har kommet over en brunstgrop som hjorten bruker nå». Oddmund er Canon-bruker, og han filmer hjorten med sin R6, mens Liv-Randi helst tar stillbilder.

I skogen har de laget en foringsplass for småfugl, og nylig har de også bygd et vannspeil. Hit kommer det småfugler og ekorn, og de kan få bilder med speiling i vannet.

Ikke langt fra der de bor, er det et tjern midt i furuskogen. I tjernet kan det være flere hundre padder, og turen går ofte dit tidlig om våren. Her er det mange motiv både på land og ute i vannet.

Oddmund er osing, og Liv-Randi er fra Vesterålen. «Jeg fikk mitt første speilrefleks i 1973», forteller Oddmund, «og siden har jeg holdt meg til det». Liv-Randi var lenge også Canon-bruker, men har nå skiftet til Olympus. «Vi besøker Vesterålen en gang i året, og selvsagt har vi kameraene med. Her kan vi fotografere majestetiske landskap, elg, rype, havørn og hare», sier de to.

Begge legger de vekt på at de foretrekker å fotografere i eget nærmiljø. Her finner de mange spennende motiver, og lyset er stadig skiftende. «Vi er på en måte selvdrevne med fotoprosjekter, men vi liker også å treffe andre fotografer. Derfor er vi med i BioFoto, fordi vi der møter andre med samme interesse som oss. Vi er også glad i å formidle det vi opplever, slik at andre kan få del i de flotte opplevelsene vi har», sier Liv-Randi. «Du må være med ut på altanen», ivrer de, «så kan du få se hvor vi forer havørna». Plassen ligger like ved, knapt 70 meter fra husveggen. Snakk om å ha naturen tett på!