Tur til Nes i Hardanger

Referent: Anders Lundberg

Helga 25-27. april 2025 hadde vi tur til vakre Nestunet i nærheten av Mundheim, Kvam herad. Vi var ti deltagere som litt om litt svingte inn på Nestunet, som da sto i sin fineste maidrakt med enger fulle av rosa engkarse og frukttrær i full blomst. For en velkomst! Vi var deltagere fra ulike deler av Hordaland, og praten gikk lett og lødig, det var jo tross alt en stund siden noen av oss hadde truffet hverandre. Noen av deltagerne var gamle travere, noen var med for første gang, men de ble fort integrert i gjengen og praten. Vi fordelte oss på to hus, Gamlastova og Stølen, og alle fikk enerom. Etter innsjekking ruslet vi rundt tunet og fotograferte motiver som dukket opp. På forhånd hadde to kjøpt inn til middag for fredag og to for lørdag. Fredag ble vi traktert med deilig gryterett, mens lørdag ble det kjøttkaker, alt smakte fortreffelig. 

Lørdag morgen var noen ivrige etter å komme i gang, og de første var oppe kl 05. Lyset var magisk med morgendis over Nesvatnet, og oppe i åsen hørte vi orrfuglspel. Etter frokost gikk turen til en av de få ville forekomstene av blåveis på Vestlandet, i gangavstand fra Nestunet. Vi fant den, spredt over flere delpopulasjoner, sammen med andre flotte vårplanter, som kusymre og krypvier, begge gode vestlendinger, dvs. arter med utbredelse langs kysten. Flere fikk se blåveis for første gang.

Lørdag errmiddag gikk turen til idylliske Hansvågen, også den i gangavstand fra tunet der vi bodde. Vi gikk gjennom en flott furublandingsskog, dominert av furu, med innslag av eik og hassel. De første vårplantene var alt i blomstring, som kvitveis og kusymre. Nede i vågen fant vi kalkstrandberg, en sjelden naturtype med en artsrik flora med arter som bergfrue, også kalt fjelldronning, kystbergknapp og strandløk. 

Vi hadde med en lysfelle for fangst av nattsvermere, og søndag morgen var det tid for å sjekke om noen nattsvermere hadde krøpet inn i fella i løpet av natta. Forventningene var ikke helt store, for det hadde vært kaldt om natta, og da er det vanligvis liten aktivitet på nattsvermerne. Stor var derfor overraskelsen da det viste seg at det var godt med nattsvermere i fella, ca. 25 stykker. De fleste var vanlige og vidt utbredte arter, men vi hadde også noen mer sjeldne. Vakre var de uansett. Nattsvermerne tiltrekkes av lyset i fella, og de kryper ned og mellom tomme eggkartonger som fella var fylt med. Vi hadde med makroobjektiver, og de døsige nattsvermerne ble forsiktig plassert på en eikestammer eller på eikeblader. Alle fikk flotte bilder av de stilige dyrene. Dette var nytt og spennende for de fleste. Etter at nattsvermerne var fotogrefert, ble de sluppet fri.

Etter økta med nattsvermere, demonstrerte Anders Lundberg fotografering med sensorutløser. Da fungerer kameraet som et viltkamera, kameraet tar bilder når det er bevegelse foran kameraet. Den store forskjellen er at kvaliteten på bildene er skyhøy sammenlignet med viltkamera. Utstyret som ble demonstrert var Hähnel Captur, med tre enheter: Modul Pro, Modul IR og Receiver. De to første sender en IR-stråle mellom seg, og om strålen blir brutt, går det signal til mottakeren (Receiver), som sitter i blitsskoen på kameraet, og kameraet tar bilder. Da kan du ta bilder av hjort, hare, fugler eller hva som enn beveger seg foran kameraet.

Like ved der vi hadde lysfella, er det en kjempeeik, kalt Svineeika. Eika er hul, og i eldre tid ble hulrommet brukt som grishus, derav navnet Svineeika. Treet er gigantisk, med stamme i brysthøyde med mer enn 7 m omkrets. Alle hule eiker i Norge er fredet, og de regnes som en egen naturtype. Svineeika er full av eipfytter, dvs. planter som vokser på trær. På Svineeika fant vi blåbær, sisselrot, bringebær, revebjelle, gaukesyre og rogn, samen med en mengde lav, moser og sopp. Slike eiker er også fulle av insekter og småkryp, så det samlede artsmangfoldet blir stort.

Siste del av programmet på søndag var besøk til en gammelskog, med furuer som er over 200 år gamle. Gammelskog er blitt en sjelden naturtype i Norge, og her på Nes er det velutviklet gammelskog. 

Takk til Anne og Kåre som driver Nestunet, det ble nok en uforglemmelig opplevelse. Vi kommer gjerne igjen!

På Nes kan man visst treffe på huldra. Foto: Arne Bergo.

Rosetter av bergfrue, også kalt fjelldronning, med fjorårets blomsterstand. Foto: Arne Bergo.

Løvetann i fin blomstring. Foto: Astrid Bergo.

Blåbær i rik blomstring. Foto: Astrid Bergo.

Kusymre er en kystplante som ikke finnes i innlandet. Foto: Audhill Paus.

Strandløk vokser på kalkstrandberg. Foto: Audhill Paus.

Mektige Svineeika i fint motlys. Foto: Bernd Beese.

Tidlig morgen ved Nesvatnet. Foto: Bernd Beese.

Jonsokkoll i begynnende blomstring. Foto: Georg Romslo.

Blåvinge. Foto: Georg Romslo.

Blåveis. Foto: Helge Bringeland.

Morgenstemning ved Nesvatnet. Foto: Helge Bringeland.

Engkarse. Foto: Lars Håvard Eikeland.

Tjelden er tilbake! Foto: Lars Håvard Eikeland.

Blåveis. Foto: Per Ivar Bruvik.

Rapssommerfugler finner mat i engkarsen. Foto: Per Ivar Bruvik.

På strandbergene fant vi skjørbuksurt, en plante full av C-vitaminer. Foto: Tone Larsson.

Også katter blir trøtte. Foto: Tone Larsson.

Engkarse i engkarseeng. Foto: Anders Lundberg.

Morgenlys ved Nesvatnet. Foto: Anders Lundberg.

Lysfella undersøkes for nattsvermere. Foto: Audhill Paus.

Olivenlurvemåler var den største vi hadde i fella. Foto: Anders Lundberg.

De fleste nattsvermerne vi fant hører til gruppa makro, de er litt større, men vi hadde også en i gruppa mikro, som er bitte små. Denne har ikke norsk navn, men heter Dyceriocrania subpurpurella. Foto: Anders Lundberg.

Per Ivar har inntatt en gammel, hul eik i Hansvågen. Foto: Georg Romslo.

Kveldskos i Gamlastova. Foto: Helge Bringeland.

Per Ivar sjekker om det Anders sa er sant. Foto: Tone Larsson.

Det må to voksne til for å rekke rundt en gammelfuru. Denne er aldersdatert og spirte fra frø i 1814, den er altså 211 år gammel. Den er ennå i sin ungdoms vår. Foto: Tone Larsson.

Flott gjeng foran Svineeika. Foto: Anders Lundberg.