Referater fra turer

Flatanger – innfridde igjen

Etter hvert har vi vært flere ganger i Flatanger hos Ole Martin Dahle, og hver gang har vært en suksess. Vi begynner etter hvert å gå tom for superlativer, og føler at vi står i fare for å overdrive skryten. Vi overdriver ikke, Flatanger er virkelig et fantastisk sted for oss naturfotografer. Denne gangen var vi der i dagene 24-29. januar 2022. På forhånd indikerte værmeldingene at vi ville få gråvær, men dette slo bare delvis til. Vi fikk en del snø, både på sjøen med havørnene og når vi fotograferte kongeørn. Det gav en ekstra dimensjon til bildene. Vi hadde også gløtt av sol mellom tunge skyer, og da var lyset ekstra fint. Som så ofte før er det ingen grunn til å sitte inne og sture når alt håp er ute. 

Vi ble bare tre deltagere denne gangen, to fra BioFoto Hordaland og én fra BioFoto Midt-Norge. Det er veldig kjekt når vi kan samarbeide på den måten og delta på hverandres turer.

Første dag var det lite vind, og vi bestemte oss for å dra på sjøen. Ole Martin bruker en åpen båt, fint for fotografer, så derfor er det best om det ikke er for mye bølger. Med bare tre fotografer i båten, ble det god plass og ingen satt i veien for hverandre. Ole Martin manøvrerer båten med erfaren og stødig hånd, og han passer på at vi alltid får ørnene på venstre side. Etter kort tid møtte vi de første ørnene, og vi fikk stup etter stup hele dagen. Til sammen ble det 64 stup første dag, så om vi bommet på ett, var det bare å vente et lite øyeblikk, så kom neste. Å fotografere ett stup av havørn idet den stuper mot fisken som kastes ut er stort, men å få 64 (!) stup, det er nesten ikke til å tro. Det er ingen tvil om at Flatanger er ett av de beste stedene i verden for å fotografere havørn. Det er så intenst når vi opplever dette, men du verden så gøy!

Havørn i snødrev. Foto: Anders Lundberg.

Neste dag gikk vi for kongeørn. I skjulet er det fester for kulehoder, så vi brukte ikke stativ, kun svinghoder (som de på engelsk kaller gimbal, men vi skriver på norsk og da blir det svinghode) festet til en stødig, smal bordplate. Vi gikk inn i skjulet mens det ennå var mørkt, så var det bare å vente til lyset kom. Vi måtte selvsagt også vente for å se om det ville komme noen ørner. Naturen lar seg ikke styre på den måten, og vi kunne selvsagt ikke være sikker på at det kom noen ørner. Vi ble ikke skuffet. Allerede kl 08, før det var skikkelig lyst, dukket den første ørna opp. Vi hadde ørner, både kongeørn og havørn, mer eller mindre hele dagen. «Heldigvis» tok de en pause mellom kl 11 og 12, da passet vi på å ta lunsj vi også. Vi hadde med brødmat og termos, og vi hadde det riktig fint. Vi brukte en rev som åte, én, ikke to. Med kun én rev øker sjansene for kamp mellom ørnene, og det fikk vi. Flere ganger hadde vi to eller tre ørner som kjempet i lufta med vingene i fullt spenn. Snakk om spenning og drama! Kameraene fikk det travelt med å fange det hele, og følgefokusen besto prøven med glans.

Kongeørn. Foto: Edvard Bergene, BioFoto Midt-Norge.
Havørn i snøvær. Foto: Per Steinar Rørvik.
Ørnekamp. Foto: Anders Lundberg.
Havørn i flukt. Foto: Anders Lundberg

 

Tredje dag var det igjen lite vind, og vi bestemte oss for å dra på sjøen igjen. Også nå møtte vi mange sultne havørner som gjerne ville ha mat. Ole Martin kastet ut fisken, og vi kunne konsentrere oss om å fotografere. For en luksus. Igjen ble det mange bilder av flotte stup i vekslende lys, med og uten snø. Ørnene kommer ganske nær, og 300 mm på fullformat er en passende brennvidde. Noen av oss brukte også kortere brennvidder for å få nærbilder av ørn i flott kystlandskap.

Havørn i flukt, fotografert med 200 mm. Foto: Anders Lundberg

Rett før. Foto: Anders Lundberg

Fjerde dag ville vi prøve om vi kunne få bilder av hønsehauk. Da brukte vi et annet skjul, med plass til fire. Igjen hadde vi god plass, siden vi bare var tre. I løpet av dagen hadde vi to hauker innom, men bare den ene var villig til å posere. I tillegg var det mange småfugler i fint skogsmiljø, og dessuten ekorn.

Hønsehauk. Foto: Anders Lundberg

Under besøket fikk vi fire hele dager til fotografering. Vi bodde i «Ørneredet», et hus som er brukt til gjestene. Vi tre hadde huset for oss selv, og ordnet oss selv med mat. Kveldene ble brukt til å tømme minnekort, overføre til harddisker og gjøre oss klar til neste dag. En kveld gikk vi ut for å spise på stedets restaurant. Ole Martin og kona Wenche, som er en kjent og dyktig naturfotograf (hun besøkte oss på Vestnorsk naturfotodag) slo følge. Hyggelig!

Huset vi bodde i.

Neste gang vi drar til Flatanger bør du bli med. Det blir ikke i år, for mye er allerede oppbestilt. Flatanger er i vinden blant verdens naturfotografer, så nå legger vi inn en bestilling eller to for 2023. 

Tidligere artikler

1 kommentar

  1. Åse Solvi says:

    Wooow, helt sinnsykt flotte bilder fra det som virker som en fantastisk tur 🦅🦅👌👌

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *